- bracket
- 'brækit
1. noun
1) ((usually in plural) marks (eg (), , etc) used to group together one or more words etc.) (hake)parentes, klamme2) (a support for a shelf etc: The shelf fell down because the brackets were not strong enough.) vinkelformet støtte, knekt2. verb1) (to enclose (words etc) by brackets.) sette i parentes2) ((sometimes with together) to group together (similar or equal people or things).) sammenstille, sidestille•konsollIsubst. \/ˈbrækɪt\/1) vinkeljern2) konsollhylle, støtte, konsoll3) (teknikk) arm, veggfast gassarm4) parantes(tegn), klamme, sammenfatningstegn• the numbers are given in bracketstallene står i parantes5) gruppe, klasse• they were in the 20 to 30 age bracketde var i aldersgruppen mellom 20 og 30IIverb \/ˈbrækɪt\/1) sette i parentes2) binde sammen (med klammer)3) sidestille, likestillebracket a target (militærvesen) bringe et mål i gaffelbracketed som står i parentes, som er satt i parentesbracket together sidestille, likestille
English-Norwegian dictionary. 2013.